Wølch

https://groups.google.com/forum/#!topic/no.slekt/MqPNWk5UUKo

Peter Andreas Heuch Tønder. Født 1816. Skipskaptein og havnefogd i Kragerø. Etterslekt i Amerika. Død 1876.

http://www.allgronn.org/hamran.html

«Central Hotel» ligger i den delen av Kragerø som ble rasert av bybrannen i 1711, men da «Munkestuen» – dvs. nabohuset Buchholmgården – trolig ikke brente, og hager med store trær dominerte dette området innunder heia også omkring «Central», er det slett ikke sikkert at en mulig bygning her brant i 1711. Kystbokhandelens lille tilbygg mot Wischuf er således en svært gammel laftet bygning som kan være fra før 1711. Svaret vil kunne fås ved dendrokronologisk datering (årringdatering) av en fullt bevart stokk.

Av grunnbøkene ser vi at i 1785 var «Central Hotel» en privatbolig eid og bebodd av kommerseråd Krøpper. Eiendommen var bebygd med hovedbygning, sidefløy med bryggerhus m.m. og inne i gården et tverrhus med fjøs, stall, boder og kjellere. Til eiendommen lå en stor hage som også omfattet tomten hvor O.A.C. Thorsens gård senere ble oppført. Etter Krøpper fulgte tollkasserer Bildsøe, overkrigskommissær Terkildsen, skipsfører Michael Balle, til grosserer Peter Andreas Heuch ble eier rundt 1807. Hans arvinger solgte i 1829 eiendommen til P.A. Heuchs søster, enkefru Johanne Cathrine Thornsohn, f. Heuch (1759–1849), og høsten 1852 ble skipsfører Peter Andreas Heuch Tønder (1816–1866) ny eier. P.A. Heuch hadde vært hans morfar. Skipsfører Tønder førte skuter for Heuchefirmaet, og var senere havnefogd i Kragerø. Han var gift med Sofie Christine Buchholm (1822–1899) som hadde bodd i Buchholmgården siden ca. 1840.

Branntakstene viser at det skjedde nesten ingen forandring med huset fra 1785 til Tønder overtok eiendommen like etter 1850. Hovedhuset var en enetasjers laftet tømmerbygning med kvadratisk grunnflate (16x16 alen, dvs. rundt 10x10 m) på fem værelser og kjøkken samt to kvistkammere. Huset hadde i 1808 seks kakkelovner og 11 fag vinduer, taksten var 600 riksdaler.

Den 70 år gamle enken hadde ikke behov for å forandre noe utover alminnelig vedlikehold. Med Krøppers hus som basis og kjerne, gikk Tønder i gang med å modernisere og bygge på hovedbygningen, og han tjente godt under skipsfartens høykonjunktur i Krimkrigen. Han må ha jekket opp tømmerhuset fra 1700-årene og fikk bygget en solid, grunnmurt kjeller av gråstein under det, slik at konstruksjonen er løftet godt og høyt opp over grunnen, sikret mot råte. Som tillegg forlenget han bygningen – jeg mener mot øst! fra de opprinnelige ti meter til nåværende lengde, og justerte planløsningen noe, men beholdt mest mulig av de opprinnelige, bærende tømmerveggene. Eksteriøret fikk helt nytt, hypermoderne utstyr i «Den nye Træstiil» eller det vi idag kaller «tidlig sveitserstil». Stilen er en overgangs-stil fra sen empire eller biedermeier, til den fullt utviklede senere sveitserstilen. De ekstra store vinduene med krysspost og seks kvadratiske ruter er en arv fra empiren, det kraftige, profilerte listverket rundt vinduer og portal er biedermeier, mens sveitserstilen gir seg tilkjenne i ornamentbåndet med firpass (firkløverformer) i etasjeskillet mot loftsetasjen, og i den lille romanske buerekken (arkadefrisen) som fanger opp panelets kraftige stående overbord. Huset slik Tønder formet det, var som vanlig i sveitserstilens første fase, bare i en etasje, med en lav loftsetasje over. På langveggen mot gaten var knestokkveggen i loftssonen gjennombrutt med små glugger – enten kvadratiske eller som «ruteress» inn til loftet. Og så kom taket, som hadde langt utheng, synlige sperreender som var kunstferdig formet, og i takskjegget hang en tagget «blondekant» i tidlig sveitserstil.

Tønder har vært godt orientert i samtidens nyeste arkitekturstrømninger, for hans hus er såvidt jeg kan skjønne Kragerødistriktets tidligste kjente manifestasjon av den nye sveitserstilen. (Først i 1867 sto enkefru Biørns villa, reist på tomten etter Adelers og Heuchs «Paleet» fra 1711, ferdig oppført etter stortingsarkitekt Langlets tegninger.) Det neste nedslaget kom i 1858 med arkitektene Schirmer og von Hannos Skåtøy kirke. At Schirmer og von Hanno også kan ha bistått Tønder noe tidligere, kan tenkes å ha sammenheng med at Tønders kusine Marie Margrethe Heuch var blitt gift med cand.jur. Lauritz Thrap, som i 1853 ble opptatt som kompanjong i Heuche-firmaet. Det var nemlig Thrap som i 1858 skaffet de to arkitektene oppdraget på Skåtøy, i egenskap av byggekomiteens formann.

I 1868 overlot Tønder sin hagetomt tversover gaten til frøken Bolla Alsing. Hun oppførte straks et stort byhus på tomten, som hun i 1869 solgte til skipsfører Andreas Hassel, og senere har tilhørt kolonialkjøpmann O.A.C. Thorsen.

Ved skjøte av 17. juni 1873 ble Tønders gjenværende eiendom, Hovedbyen matr. nr. 14, solgt til bestyreren av Kirkeholmens Dampsag og medeier i interessentskapet Juel, Lorentzen & Mürer Frederik Joachim Mürer (1832–1881). Mürer drev trelastforretning på Vestfossen i Eiker, da han tok initiativet til å danne et interessentskap av velstående drammensere med det formål å erhverve skoger i Drangedal etter at sagbruksprivilegiene var opphevet i 1860. «Mürer hadde pågangsmotet og ideene, Juel og Lorentzen hadde pengene», fortelles det.

Og mulighetene så Mürer i Kragerødistriktet, hvor firmaet I.C. Heuchs Enke var under avvikling ledet av o.r. sakfører Lauritz Thrap. I 1864 solgte firmaet de betydelige skogeiendommene Setre og Verheim til Juel, Lorentzen og Mürer. Litt senere erhvervet konsortiet også Åse ogVøllestad med 70.000 mål skog. Allerede i 1863 hadde Mürer oppholdt seg i månedsvis i Kragerø og Drangedal hvor han hadde ledet hogst av 3000 tylvter tømmer, bygget fløtningsdammer og rensket opp i elveløpene. På Kirkeholmen, som ble kjøpt av kjøpmann Hans Schaanning for 300 spesiedaler, ble Kirkeholmens Dampsag oppført med maskineri fra Jensen & Dahl, Myhrens Værksted, for 4.700 spd. Nå flyttet Mürer som selskapets direktør med sin familie til Kragerø, leide Tåtø hovedgård om somrene, bodde i byen ellers. Etter innflyttingen i Tønders pene sveitserhus, matr.nr. 14, hadde Mürer kontor i Aalborggården tversover gaten, senere bygde han Tiril Seips nåværende hus på Barthebrygga som kontor felles for hans eget trelastfirma og skipsrederi, og konsortiets virksomhet.